Naturen i Norge er i stor fare

Vakre og viktige naturområder er i stor fare det neste 10 året.

Magne Helge Sleire

Foto:  Naturfilmkanalen/ Statnett

Statnett, Bellona og mange politikere på Stortinget vil i stor grad sette naturverdier til side i sin kamp for et økt forbruk av elektrisk energi i Norge.

Bellona ønsker å ta i bruk store naturområder for elproduksjon med blant annet å øke vindkraft på land og i tillegg er Bellona leder, Fredrik Hauge engasjert i etablering av batterifabrikk i Norge.

Politikere på stortinget og kraftselskaper ønsker å avverne norske vernede vassdrag.  Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet går inn for å starte prosessen med å avverne de 390 vassdragene i Norge som er omfattet av strengt vern mot kraftutbygging. Dette er en stor trussel mot hele det viktige naturvernarbeidet som over mange tiår førte til at Norge fikk «Samlet plan for vassdrag»  og som resulterte i et strengt vassdragsvern i Norge. Hele vassdragsvernet står nå i fare. I tillegg vil økt press for å øke vindkraftproduksjonen være en katastrofe for norsk natur.

Statnett har i sin nylige rapport om kraftsituasjonen kommet frem til at overskuddet i norsk kraftproduksjon er slutt i 2026. Norge har altså svært liten tid på seg for å redde situasjonen i følge Statnett.

Samtidig mener NVE at Norge har et overskudd på elkraft i 2025 på 17 Twh og 5 Twh i 2030.

Naturfilmkanalen stiller et stort spørsmål på hvilket grunnlag og mandat Statnett har for å mene noe som helst om kraftsituasjonen. Dette arbeidet har Stortinget gitt til NVE -Norges vassdrags- og energidirektorat å vurdere.

Et ødelagt viktig naturområde på Stadt

Statnett

Statnett har nettopp kommet med en rapport om kraftsituasjonen i Norge.  Men hvorfor skal Statnett ha en mening om vårt kraftforbruk?  Statnett har verken mandat eller noe grunnlag for å mene hva Norge, som nasjon trenger av kraft i årene fremover.  

Mandatet til Statnett fra eierne, som er regjeringen i Norge er klinkende klart. Statnett skal drive med  bygging og vedlikehold av kraftnettet. 

Hovdpunktet i mandatet til Statnett er i følge regjeringen slik:

«Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.  Statnett SF skal alene eller sammen med andre planegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanelgg».

Statnett har verken mandat eller noe grunnlag for å mene noe om fremtidens kraftsituasjonen. Det er det NVE og andre som skal mene. NVE har i sine prognoser i en fersk rapport helt andre tall å vise til når det gjelder kraftsituasjonen i Norge. I rapporten vises det til at Norge vil ha et kraftoverskudd frem til 2030. Frem til da kan også kraftsituasjonen være en helt annen både i Norge og Europa.  Svært mange land har innsett at atomkraft er eneste løsning på kraftsituasjonen og det er nå planlagt nye atomkraftverk i flere land i Europa.

Statnett skal utføre det som politikerne på Stortinget har kommet frem til. Ikke omvendt. Slik det nå er prøver Statnett å legge føringer for hva stortingspolitikere og regjeringen skal mene og utføre.

Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette

Henrik Glette i Statnett sier til Naturfilmkanalen at «Statnett skal sikre en samfunnsmassig utvikling av transmisjonsnettet. Utviklingen i kraftmarkede og krafbalansen er et sentralt element i dette.  Derfor følger Statnett dette tett og pupliserer med jevne mellomrom rapporter og annalyser om dette»

Vi har bedt Henrik Glette og Statnett om å vise til det mandatet  Statnett har for å skrive rapporter om kraftsituasjonen i Norge. Dette ønsker ikke Statnett å komentere.

Vi trenger urørt natur i et stort omfang i Norge.

Det er en stor fare for at politikere på stortinget tar raske og feile avgjørelser når et foretak som Statnett produserer rapporter og meninger som ligger langt til siden for det som NVE mener. I tillegg langt til side for det mandatet Statnett har fra eierne som er regjeringen og dermed det norske folk.

Det skapes usikkerhet om kraftsituasjonen som vil gi kraftutbyggere, Bellona og enkelte politikere et falskt grunnlag for en tilslutning til en kraftutbygging som Norge ikke trenger.