Ukens alder på art
Skogflaggermus

Hver uke presenterer Naturfilmkanalen en dyre-, fugle – eller planteart som har en kjent maksimumsalder. Denne uken er flaggermusen presentert.

Publisert 23.09.19  l  Skrevet av Andrine Sleire Tistel

Skogflaggermus (Myotis brandtii) er en art i familien glattsnuter i ordenen flaggermus. Den kalles også brandtflaggermus, og arten byttet navn til skogflaggermus i 2009.

Flaggermusen lever i og langs skogen, og den jakter insekter i ikke altfor tett skog, og av og til over vann. Den veier bare mellom fire og åtte gram, og overvintring skjer overalt, også så høyt som 1300 m.o.h. Vinterdvalen er i blant annet grotter, gruveganger, tunneler eller kjellere, der temperaturen er rundt 4 grader. Om sommeren blir skogflaggermusen ofte funnet på loft, i tak eller i smale sprekker i bygninger. Paringen skjer antakelig på overvintringsstedet, og hunnene føder bare 1 unge i året. Dette skjer mellom midten av juni til begynnelsen av juli.

I Norge er den utbredt nordover i Trøndelag, gjerne på Østlandet. På Vestlandet er skogflaggermusen kun påvist i Møre og Romsdal, men arten må fanges inn for sikker artsbestemmelse. Det er derfor muligheter for at skogflaggermusen holder til på områder som ikke er undersøkt ordentlig på Vestlandet. Skogflaggermusen er derimot utbredt over hele Europa, og Artsdatabanken har klassifisert skogflaggermusen til LC= livskraftig.

Ett pattedyr som flaggermus kan bli over 40 år gammel

Skogflaggermusen kan bli hele 41 år gammel. Sammenlignet med en vanlig husmus som bare lever i tre år, så er 40 år svært lenge for et så lite dyr. Den eldste skogflaggermusen som er registrert, ble merket i Sibir i 1962, og gjenfanget i 2003- 41 år senere. 41 år er også rekorden for langt liv for ville flaggermus. Under merkingen i Sibir var det 67 av de 1544 dyrene levde i ytterligere 20 år. Alle disse 67 flaggermusene var hanner. Hunner føder unger som er 25% av deres egen vekt, og ammer de til de omtrent er fullvoksne, dette er da en stor fysisk belastning. Det kan være en av grunnene til at de lengstlevende registrerte skogflaggermusene er hanner.  Forskere har sett på skogflaggermusen for å se hvordan den lever så lenge som den gjør.

– Hormonproduksjonen er noe av det som belaster kroppen vår mest. Skogflaggermusen har en svært lav produksjon av insulin og veksthormon, og cellene er flinke til å reparere de skadene hormonene skaper, noe som er med på å øke levetiden, men det er mange andre ting som også spiller inn, sier Suresh Rattan, forsker i molekylærbiologi og genetikk ved Aarhus universitetet.

Siden skogflaggermusen blir sent kjønnsmoden og bare får 1 unge i året, så kan det være med på å forklare hvorfor flaggermusen lever så lenge. Om en art bruker lang tid på å vokse opp, så tar det lengre tid før den kan reprodusere seg. I tillegg til forklaringen om at den seksuelle syklusen er med på å avgjøre at skogflaggermusen kan leve lenge, så har den også noen naturlige fordeler. Flaggermusen har ikke mange naturlige fiender, den kan fly, og den er et nattdyr. Det er dermed ikke mange av skogflaggermusen som blir drept. Arten går også i hi om vinteren, og der går kroppen i dvale- eller pause.