Blir insektene borte?

Sommeren er over og mange av trekkfuglene har tatt vingene fatt for å fly sørover til mere levelige forhold. Mange av våre insekter er også i ferd med å gå i dvale eller dø.

Man hva er tilstanden til insektene i Norge.

Det minker på insektene sier tyske forskere i et stort studium og forsker Frode Ødegaard i Norsk Institutt for Naturforskning mener det samme. Han sier til NRK at det nesten ikke er insekter igjen og utviser stor bekymring.

Da NaturFilmKanalen tar kontakt med Frode Ødegaard og spør hvordan det står til med insektfaunaen i Norge kan han ikke helt svare hvordan tilstanden egentlig er. Dette på grunn av at det ikke finnes forskning på området sier Ødegaard.

Noe vet vi.
Men noen undersøkelser er det også i Norge. Ornitolog Tor Bjarte Reigstad fra Osterøy har siden 1978 ( med unntak et par år på 90 tallet) ringmerket hagefluesnapper i et studieområde i Modalen kommune og låvesvale i et studieområde i Osterøy kommune. Begge områdene ligger i Hordaland. Disse artene er utelukkende insektspisere og på disse 40 årene har ikke Reigstad merket noe negativ tilbakegang på disse artene i sitt studie området. I 2016 og 2017 hadde låvesvalene til dels store kull med 70 unger på vingene bare i en eneste låve i 2017.

Låvesvale

Verre på 60 og 70 tallet!
På 60 og 70 tallet var det stor bekymring i forhold til svært skadelige sprøytemidler i Norge. Da var det mange arter som gikk tilbake og nesten forsvant fra vår fauna.

DDT som ble brukt i landbruket var noe av det verste sprøytemiddelet både for innsekter og fugler. Men de ble også brukt til andre formål. I en reportasje i NRK fra slutten av 50 tallet ble det sprøytet DDT i et vann slik at bruken av området skulle bli mer attraktivt for mennesker. Myggen skulle til livs.

DDT ble forbudt i Norge i 1970 og vandrefalken som da nesten var borte som hekkefugl i Norge begynte å øke på 80 tallet og er nå utbredt over store deler av landet.

Men noe vet vi.

Torgeir Nygård og Anuschka Polder har utgitt en rapport som heter: ”Miljøgifter i rovfuglegg i Norge. Tilstand og tidstrender”

Her står det blant annet:
I 1992 ble overvåking av miljøgifter i egg av rovfugl tatt inn i ”Program for terrestrisk naturovervåking (TOV)”. Ved å i tillegg benytte publiserte og upubliserte data helt tilbake til 1966, har en undersøkt utviklingstrender for miljøgifter i egg i løpet av de siste fire-fem tiår for enkelte arter. Denne data- serien er dermed en av de aller lengste i sitt slag i Norge. Resultatene viser i hovedtrekk at nivåene av de klassiske miljøgiftene fortsatt er på̊ vei nedover i norske rovfugler, og de fleste analysene viser nivåer under antatte faregrenser.
For de fleste artene er eggeskallene i ferd med å bli tykkere, men de har for de fleste artene enda ikke nadd opp til normale verdier fra tiden før DDT kom i alminnelig bruk (før 1947). Bestandene av de fleste artene av rovfugl i Norge ser ut til å være stabile eller økende, og dette skyldes utvilsomt delvis redusert miljøgiftbelastning. For noen arter, slik som vandrefalken, har restriksjoner og forbud mot bruken av noen giftige kjemikalier vært av avgjørende betydning for at arten har tatt seg opp igjen. Bruk av rovfugl egg som miljøgiftindikator er vurdert som en ikke-destruktiv og effektiv måte for å overvåke miljøgiftsituasjonen på bred basis.

Det er noe usikkerhet når det gjelder bromerte flamehemmere og perfluorerte alkylstoffer (PFAS), da materialet ennå er lite og tidsserien kort. Vi vet ennå lite om mulige biologiske effekter av disse stoffene, som brukes til overflatebehandling av tekstiler mv, samt til brannhemmende formål.

Det er svært viktig å formidle det positiver som har skjedd etter at DDT ble forbudt. NaturFilmKanalen mener at det i Norge ikke er grunnlag for å hevde at det er stor nedgang i insekts faunaen så lenge det ikke finnes noe store studier på dette området.

NaturFilmKanalen mener det i Norge er gjort mange virkningsfulle tiltak. De farligste sprøytemidlene er heldigvis blitt forbudt, selv om det gjenstår arbeid i kampen mot neonikotinoider – som dessverre fortsatt er tillatt. Fakta er likevel at Norge, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), er blant de vestlige land som bruker minst sprøyemidler. Dette gjenspeiles heldigvis i vårt insektliv.