Naturen i Norge er i stor fare

Vakre og viktige naturområder er i stor fare det neste 10 året.

Magne Helge Sleire

Foto:  Naturfilmkanalen/ Statnett

Statnett, Bellona og mange politikere på Stortinget vil i stor grad sette naturverdier til side i sin kamp for et økt forbruk av elektrisk energi i Norge.

Bellona ønsker å ta i bruk store naturområder for elproduksjon med blant annet å øke vindkraft på land og i tillegg er Bellona leder, Fredrik Hauge engasjert i etablering av batterifabrikk i Norge.

Politikere på stortinget og kraftselskaper ønsker å avverne norske vernede vassdrag.  Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet går inn for å starte prosessen med å avverne de 390 vassdragene i Norge som er omfattet av strengt vern mot kraftutbygging. Dette er en stor trussel mot hele det viktige naturvernarbeidet som over mange tiår førte til at Norge fikk «Samlet plan for vassdrag»  og som resulterte i et strengt vassdragsvern i Norge. Hele vassdragsvernet står nå i fare. I tillegg vil økt press for å øke vindkraftproduksjonen være en katastrofe for norsk natur.

Statnett har i sin nylige rapport om kraftsituasjonen kommet frem til at overskuddet i norsk kraftproduksjon er slutt i 2026. Norge har altså svært liten tid på seg for å redde situasjonen i følge Statnett.

Samtidig mener NVE at Norge har et overskudd på elkraft i 2025 på 17 Twh og 5 Twh i 2030.

Naturfilmkanalen stiller et stort spørsmål på hvilket grunnlag og mandat Statnett har for å mene noe som helst om kraftsituasjonen. Dette arbeidet har Stortinget gitt til NVE -Norges vassdrags- og energidirektorat å vurdere.

Et ødelagt viktig naturområde på Stadt

Statnett

Statnett har nettopp kommet med en rapport om kraftsituasjonen i Norge.  Men hvorfor skal Statnett ha en mening om vårt kraftforbruk?  Statnett har verken mandat eller noe grunnlag for å mene hva Norge, som nasjon trenger av kraft i årene fremover.  

Mandatet til Statnett fra eierne, som er regjeringen i Norge er klinkende klart. Statnett skal drive med  bygging og vedlikehold av kraftnettet. 

Hovdpunktet i mandatet til Statnett er i følge regjeringen slik:

«Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.  Statnett SF skal alene eller sammen med andre planegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanelgg».

Statnett har verken mandat eller noe grunnlag for å mene noe om fremtidens kraftsituasjonen. Det er det NVE og andre som skal mene. NVE har i sine prognoser i en fersk rapport helt andre tall å vise til når det gjelder kraftsituasjonen i Norge. I rapporten vises det til at Norge vil ha et kraftoverskudd frem til 2030. Frem til da kan også kraftsituasjonen være en helt annen både i Norge og Europa.  Svært mange land har innsett at atomkraft er eneste løsning på kraftsituasjonen og det er nå planlagt nye atomkraftverk i flere land i Europa.

Statnett skal utføre det som politikerne på Stortinget har kommet frem til. Ikke omvendt. Slik det nå er prøver Statnett å legge føringer for hva stortingspolitikere og regjeringen skal mene og utføre.

Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette

Henrik Glette i Statnett sier til Naturfilmkanalen at «Statnett skal sikre en samfunnsmassig utvikling av transmisjonsnettet. Utviklingen i kraftmarkede og krafbalansen er et sentralt element i dette.  Derfor følger Statnett dette tett og pupliserer med jevne mellomrom rapporter og annalyser om dette»

Vi har bedt Henrik Glette og Statnett om å vise til det mandatet  Statnett har for å skrive rapporter om kraftsituasjonen i Norge. Dette ønsker ikke Statnett å komentere.

Vi trenger urørt natur i et stort omfang i Norge.

Det er en stor fare for at politikere på stortinget tar raske og feile avgjørelser når et foretak som Statnett produserer rapporter og meninger som ligger langt til siden for det som NVE mener. I tillegg langt til side for det mandatet Statnett har fra eierne som er regjeringen og dermed det norske folk.

Det skapes usikkerhet om kraftsituasjonen som vil gi kraftutbyggere, Bellona og enkelte politikere et falskt grunnlag for en tilslutning til en kraftutbygging som Norge ikke trenger.

The last comment and 14 other comment(s) need to be approved.
1 svar
  1. Karl Johan Grimstad
    Karl Johan Grimstad says:

    Grønt skifte for en hver pris?
    Det grønne skiftet er på alles lepper og flere politikere og organisasjoner ivrer etter å få det raskt gjennomført. Utslippet av CO2 og klimafrykt synes og ligger til grunn for dette skiftet. Mange forslagene som foreligger er alt annet en bærekraftig. Det er store forhåpninger om at den grønne teknologien kan bukes til redde klimaet Men at redningen også innebærer å tømme planeten for dyrebare ressurser Det ligger en skitten hemmelighet skult i hver vindturbin De kan konverterebevegelig vind ren og effektivt til elektrisitet, Men få vet mye om hva de er laget av. Mye av materialet inne i vindturbiner kommer fra sterkt forurensende inngrep i naturen. Pr. MW vil det gå med om lag 132 tonn stål, 370 kg aluminium, 10 tonn kopper, 111 kg nikkel, 6,7 tonn bly, 124 kg neodym og 22 kilo dysprosium, 1 enkel vindmølle for eksempel inneholder om lag 400kg av den sjeldne jordarten neodym og 80 kg av dysprosium Vi kan se på Los Pelambres gruven i Nord-Chile verdens største kobberforekomst som kan gi en klar forståelse av dimensjonene som er involvert. Et gigantisk grått krater i en høyde på 3600 meter, hvor høyt er Norges høyeste fjell nå igjen? Jorden her er full av metall holdig malm, nærmere 2 prosent av verdens kobberproduksjon kommer fra denne enkeltgropen. For å utvinne denne mengden kobber må gruvearbeiderne flytte på nesten 50 000 tonn jord og stein, Dumpere på 3500 hestekrefter fakter tonnevis av steinmasser på terrasseveiene i gruven. Fraktes videre på et transportbånd 13 km langt inn i dalen hvor steinmasser males for å trekke ut kobberet, denne prosessen krever enormt med vann elektrisitet og kjemikalier. El forbruker til oppmaling av steinmassene i gruvene sies å legge beslag på 3 % av globalt el forbruk. Restprodukter pumpes så ut i det giftige basseng. Ingen annen industri er så ødeleggende for miljøet. Virksomheten etterlater ofte et månelandskap. I tillegg til bassenger fulle av forurenset slam. Rundt 32000 av disse giftige innsjøene, restene av prosessen ligger rundt om i verden. En av disse dammene brast i nærheten av en jernmalm gruve i Brasil og skapte et jordskred som strømmet inn i dalen og drepte flere enn 270 personer. Tar vi med det ekstra behovet av disse metallene for El biler og vindmøller i livsløp analysen til el biler blir de neppe CO2 frie i sin levetid. Totalt sett kan det grønne skiftet øke CO2 utslippet i stedet for å redusere det som planen er. Ifølge beregninger fra det internasjonale energibyrået (IEA) vil den globale etterspørselen etter kritiske råvarer firedobles innen 2040 – når det gjelder litium, forventes etterspørselen å være så høy som 42 ganger større. Prisene stiger i været noe som fører til at el biler, vindmøller vil få økt produksjons kostnader som føres videre til kunder. Et energisystem drevet av rene energiteknologier skiller seg vesentlig fra et drev av tradisjonelle hydrokarbonressurser. Solcelleanlegg vindparker og elektriske kjøretøyer krever generelt mer mineraler å bygge enn deres fossile brensel baserte kolleger. En typisk elbil krever seks ganger så mye mineraltilførsel som en konvensjonell bil, og et vindkraftverk på land krever ni ganger mer mineralressurser enn et gassfyrt anlegg. Siden 2010 har den gjennomsnittlige mengden mineraler som trengs for en ny enhet kraftproduksjonskapasitet økt med 50 % ettersom andelen fornybar energi i nye investeringer har økt. Kina er stor produsent av neodym og terbium og dysprosium. Hvem viste at det for eksempel at under produksjonen av neodym slippes det ut 77tonn CO2, til sammenligning slippes det ut bare rundt 1.9 tonn CO2 under produksjon stål. Metall som brukes i magneter i vindturbiner neodym og dysprosium er en av vindkrafts industriens mørke sider. Utvinningen gir store helseskader og miljøforurensing, flere av arbeiderne har utviklet kreft. En av disse giftige innsjøene finner vi her. Utvinning av disse metallene etterlater for hvert tonn av sjeldne jordarter som utvinnes, frigjøres et sted mellom 340.000 til 420.000 kubikkfot avgass laget av støv, flussyre, svoveldioksid og svovelsyre. Du får også rundt 2600 kubikkfot surt avløpsvann og 1 tonn radioaktivt avfall. Som pumpes ut i bassenget som bare vokser i omfang. Avløpsvannet ble tidligere sluppet ut i en elv til store protester fra befolkningen da dette resulterte i massiv fiskedød i elven. Denne veien politikere har valgt er verken lønnsomme eller bærekraftige og er en gedigen blindvei. Politikerne bør ta dette alvorlig og sette ned foten jo før jo bedre.
    Til alt overmål så finnes det et langt bedre alternativ som i lengden er langt mer miljøvennlig og bærekraftig, en energi form som vokser i det stille over hele verden. Geotermisk energi, evigvarende varme fra jordens indre, noe man ikke trenger denne formidable økte gruvedriften til for å gjennomføre. Boringen som trengs har Norge alle forutsetningene for å ta i bruk og utnytte. Utregninger (SINTEF 97)/viser for eksempel en studie kan levere geotermisk energi til 5 øre pr kWh på en eksisterende oljeplattform ved å skille varmt vann fra oljen, noe som gjør at det ikke trengs elkraft fra land. I Danmark der en ny kartlegging viser et stort uutnyttet potensiale at man teoretisk sett kan gi opptil halvparten av Danmarks samlede varmebehov dekkes av geotermisk energi. Fra 2032 – 2033 skal det stå mellom 200 og 300 MW geotermisk energi klar til å ta over når Avedørsverkets Blokk 1 og 2 skal pensjoneres, det er ambisjonen til geotermi selskapet Innargi AS som akkurat har vunnet lisensene i Danmarks hovedstadsområdet. Er stygt redd for at investorer har gjort et stort feiltrinn som har satset på vind og sol. Og var det noen som ønsket flere kabler ut? det er ikke bare i Danmark dette foregår også i Tyskland, Italia startet med dette tidlig på 1900 tallet. Linken viser anlegg rundt om i verden som er i gang.
    https://www.ormat.com/en/projects/all/main/?Country=0&Seg=0&Tech=6&fbclid=IwAR2iSBM73XHOZiRHAjyg3qOsPxV3ly28kl6jLb6BFTqrITVZOoNgFU2Y1bs

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *