Faktisk.no sin «faktasjekk» av dokumentarfilmen Økonomibløffen er full av feil

Naturfilmkanalen har i dokumentarfilmen «Økonomibløffen» satt søkelys på en stor problemstilling som ikke er utredet og kommunisert til befolkningen: Norske husstander og næringslivet betaler store summer til utbygging av vindkraft som vi ikke får noe igjen for.

Dokumentarfilmen «Økonomibløffen» kan ses på Naturfilmkanalen:

Da Faktisk.no fortalte oss at de ville «faktasjekke» dokumentarfilmen mente vi det var en god ting som kunne være med å belyse fakta ytterligere. Dessverre har prosessen omkring deres «faktasjekk» gitt oss grunn til bekymring over den måten Faktisk.no utfører sine «faktasjekker» på.

Faktisk.no sin «faktasjekk» med alle sine feil og misforståelser kan leses på Faktisk.no:

Her er noen eksempler på Faktisk.no sin feilaktige eller villedende informasjon som vi gjennomgår i detalj nedenfor:

  • Faktisk.no hevder at «Elsertifikatene er ikke et redskap for mer vindkraft». Dette trass i at elsertifikatenes formål er å fremme utbygging av vindkraft og at Norge i dag opplever en massiv vindkraftbygging med mål om å nå fristen for tildeling av elsertifikater som går ut i 2021.
  • Vindkraft vil utgjøre 2/3 av utbygd fornybar energi i Norge bygd under elsertifikatene. Det er svært misvisende og feilaktig når Faktisk.no, på basis av informasjon fra vindkraftens interesseorganisasjon NORWEA, hevder at elsertifikater til vindkraft kun vil koste 3,23 milliarder i ordningens levetid. Dette samtidig som NVE sier at ordningen kan koste forbrukerne opp til 40 milliarder.
  • Faktisk.no fremsetter flere ganger påstander om feil i filmen på basis av tall som ikke er oppgitt i filmen
  • no ordlegger seg slik at det ser ut som Naturfilmkanalen tar feil når vi sier at utbygging av nytt kraftnett for transport av vindkraft vil øke nettleien kraftig og påføre norske strømkunder store ekstrakostnader. Samtidig får vi jevnlig nye meldinger om at nettleien skal opp fordi nettet må utbygges og styrkes for å ta imot ny fornybar energi
  • Faktisk.no har ikke forstått vår beskrivelse av balansekraft i filmen. De beskriver en helt annen prosess, en etablert markedsmekanisme, og påstår på et ukorrekt grunnlag at filmen er feil.
  • Faktisk.no ga Naturfilmkanalen kun en arbeidsdag å svare på 7 påstander om feil i filmen. Dette var første gang vi fikk vite hva de mente var feil. En dag er mye forlite tid til å svare. Hvorfor plutselig slikt hastverk? Er dette vanlig prosedyre hos Faktisk.no?
  • Faktisk.no bruker interesseorganisasjonen NORWEA som sannhetsvitne i sitt angrep på Naturfilmkanalen.

Naturfilmkanalens film har skapt mye oppstyr blant de som ikke vil at folket skal få vite hvor mye vindkraften egentlig koster oss. Faktisk.no sin «faktasjekk» oppleves som et hensynsløst angrep, levert på bestilling fra disse for å diskreditere en farlig motstander. Det er skremmende å oppleve slikt!

 

Litt om bakgrunnen for de tallene vi oppgir, om prinsippet bak våre beregninger og våre erfaringer med dem.

Formålet med å utføre disse beregningene var å få frem et minimumsestimat av hvor store ekstrakostnader vindkraftutbyggingen medfører for norske husstander og næringsliv. Vi har ikke funnet noe forsøk fra andre institusjoner på å beregne disse kostnadene. Derfor ble ett av formålene med filmen å sette fokus på hvor lite vi har fått vite om hvor mye vindkraften koster samfunnet. Vi så ganske raskt at der er et stort behov for at både pressen og norske forbrukerorganisasjoner griper fatt i dette informasjonsvakuumet. En gruppe uavhengige tallknusere burde i tillegg foreta beregninger i mer detalj og omfang enn hva vi har kunnet gjøre.

Da vi skulle foreta beregningene oppdaget vi raskt en rekke utfordringer:

  • Der var et mangelfullt tallgrunnlag tilstede og mye av det som eksisterer er ikke alltid lett å finne
  • Det var ofte vanskelig å trenge igjennom og få de tallene vi ønsket fordi ikke alle var like villige til å hjelpe oss. Noen, som Statnett, nektet blankt å la seg intervjue da de fant ut hva filmen skulle handle om. Da vi kontaktet deres fagfolk virket de redde for å snakke med oss og henviste oss til informasjonsdirektøren.
  • Man må foreta fremskrivninger i tid for å kunne beregne kostnader over et lengre tidsrom. For å kunne foreta slike fremskrivninger må man gjøre antagelser om hva som vil skje i fremtiden. En persons antagelse kan være forskjellig fra en annens men begge kan være like mulige siden ingen vet så veldig mye om fremtiden
  • Flere av kostnadselementene som burde vært med, kunne vi ikke ta med fordi vi ikke fant tall til å beregne dem (se vedlegg 1 som gir en oversikt over noen av disse).
  • Det ble, etter en rekke samtaler med flere av landets ledende samfunnsøkonomer, klart for oss at vi gjorde nybrottsarbeid. Vi ble også etter hver sittende med en ubehagelig følelse av at der var noen i samfunnet som ikke ønsket at de virkelige kostnadene kom frem. Vi innså derfor at vi måtte forvente å bli angrepet fra alle kanter og med alle midler. Faktisk.no sin «faktasjekk» kan kanskje tolkes som bevis på det. Vi fant det nødvendig å være svært konservativ med de tall vi fremsatte. Eksempelvis så vi muligheten for at dersom noen var i stand til å beregne inn alle faktorer i regnestykket, kunne maksimumsbeløpet strømkundene betaler over 20 år ha blitt mye høyere enn 100 milliarder – kanskje så mye som 200 milliarder i noen scenarier.

Det var altså ikke mulig å beregne et enkelt tall for hvor mye vindkraften vil koste forbrukerne. Vi måtte beregne et utfallsrom for kostnadene. Det er dette utfallsrommet for de totale kostnadene vi i filmen har anslått til 60 – 100 milliarder over 20 år.

Faktisk.no prøver i sin artikkel flere ganger, slik vi viser nedenfor, å bevise at dette utfallsrommet er feil ved å angripe deltall i et midlere scenario. Det er imidlertid meningsløst å angripe et deltall for et midlere scenario for å bevise at vårt estimat av utfallsrommet for totalkostnaden er feil. Skal man bevise at et slikt estimat er feil, må man regne på det selv og bevise at minimumsestimatet av kostnaden, i dette tilfellet 60 milliarder, er for høyt. Det har ikke Faktisk.no gjort. Vi innrømmer, som nevnt, gjerne at maksimumsestimatet trolig er for lavt.

————–

Faktisk.no sine påstander mot oss følger her:

Faktisk.no sier: «Filmen er publisert av kanalen selv og av organisasjonen Motvind»

Det er riktig at filmen er lagt ut på Facebook sidene til Motvind. Den er også lagt ut på en rekke andre grupper på Facebook. Faktisk.no sin påstand kan imidlertid gi et feilaktig inntrykk av at det er Motvind som har laget filmen. Dette inntrykket er ikke korrekt. Motvind er en av flere hundre sponsorer til filmen sammen med en rekke andre organisasjoner. Motvind er heller ikke på langt nær den største sponsoren – de er faktisk en av de siste sponsorene siden det meste av midlene til filmen var på plass før Motvind ble etablert. Hovedtyngden av midler til filmen kommer fra privatpersoner som ønsker å bidra til opplysning om vindkraft. De ønsker å få den informasjon og innsikten om økonomien i vindkraften som NVE og OED har unnlatt å gi befolkningen. Filmprosjektet ble for øvrig påbegynt i april 2018 lenge før Motvind var påtenkt eller etablert.

Elsertifikater

Faktisk.no kaller følgende en sentral påstand i filmen: «Norske forbrukere vil betale 11 milliarder til vindkraften gjennom elsertifikater mellom 2015 og 2035» og de fortsetter: «Overfor Faktisk.no opplyser Naturfilmkanalen at deres beregninger tilsier at elsertifikater til norsk vindkraft vil koste norske forbrukere 11 milliarder kroner i perioden 2015 til 2035»

Dette er ikke en sentral påstand i filmen! Tallet 11 milliarder forekommer overhodet ikke i filmen. Tallet 11 milliarder ble oppgitt i et seks-siders skriv som vi sendte til faktisk.no for å besvare fire spørsmål de hadde spurt oss.

Naturfilmkanalen har beregnet at norske strømkunder forventes å betale mellom 60 til 100 milliarder for vindkraften i løpet av 20 år. For å illustrere våre utregninger oppga vi tall for et midlere scenario på 80 milliarder til Faktisk.no. Vi var klare på at dette var et midlere scenario. Dersom Faktisk.no skal bevise at våre utregninger er feil må de imidlertid bevise at de reelle kostnadene for strømkundene er under 60 milliarder. Vi oppga i vårt tilsvar til Faktisk.no (som de har lagt ut) at minimumsestimat av strømbrukerenes vindkraftkostnader for elsertifikater over 20 år, for vårt laveste scenario (60 milliarder), er 6-7 milliarder for forbrukerne i Norge. Dette har Faktisk.no ignorert og har uttalt seg på basis av det midlere scenarioet på 11 milliarder. Det beviser ingen ting om at noe i filmen er feil.

Naturfilmkanalen ber Faktisk.no om å fjerne denne villedende påstanden

Elsertifikatene som redskap for vindkraftutbygging

Faktisk.no sier at: «Elsertifikatene er ikke er et redskap for mer vindkraft»

Regjeringen.no sier som følger: «Ordningen med elsertifikater er en felles norsk-svensk støtteordning som skal bidra til å øke produksjonen av fornybar kraft i Norge og Sverige». Her sier regjeringen at elsertifikatordningen skal fremme produksjon av fornybar energi. Ordningen var ikke minst tenkt som en ordning som skulle få fart på vindkraftutbyggingen som i mange år hadde stått i stampe, selv om NVE tidlig på 2000-tallet hadde gitt en god del konsesjoner.

https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/elsertifikater1/id517462/

Denne konklusjonen er godt understøttet av den voldsomme byggeboomen på vindkraft som har skjedd siden 2017 med mål å nå fristen for å få elsertifikater som går ut 31.12.2021.

Naturfilmkanalen ber Faktisk.no om å fjerne denne uriktige påstanden

 

Kostnader for elsertifikater

Faktisk.no fremlegger beregninger som er gjort av NORWEA av hvor mye elsertifikater som er tildelt og hevder at: «Uansett er 3,23 milliarder langt mindre enn de 11 milliardene Naturfilmkanalen hevder at sertifikatene til vindkraften vil koste»

Naturfilmkanalen har lagt til grunn at ordningen med elsertifikater er etablert for å fremme utbygging av hovedsakelig vind og vann. Da skal de fulle kostnadene strømforbrukerne betaler inn til sertifikatordningen også tilskrives disse to kraftkildene. Noe annet ville være urimelig. Denne kostnaden pluss den fremtidige kostnaden de neste 15 årene må fordeles på vindkraften og vannkraften som blir bygget i Norge. Vi har sett på hvor mye det kan bli og estimerer 14 TWh vind og 6-7 TWh vann. Slik vi forstår NORWEAs regneark estimerer de 14 TWh vind og 6 TWh vann – nesten det samme. I vår beregningsmodell som ser på disse kostnadene i et helhetsbilde har vi derfor delt forbrukernes totalkostnad for elsertifikater over 20 år på 2/3 vind og 1/3 vann. Dette fordi fremover mot 2021 vil det bli ferdigstilt en mengde vindkraft som forbrukerne skal betale for.

En god del av våre sertifikatpenger gikk til Sverige de første årene siden det ikke ble satt i drift vindkraft av betydning i Norge før i 2018. Men med mindre noen vil hevde at elsertifikatordningen skal vurderes som et veldedig foretak overfor Sverige, så er det at pengene gikk til svenskene i begynnelsen av sertifikatordningen ikke relevant for beregning av norske forbrukeres vindkraftkostnader. Derfor blir det feil å se bort fra totalkostnaden som forbrukerne betalte inn slik regnearket vi har mottatt fra NORWEA via Faktisk.no viser.

Men også andre deltagere tar sin del av kaka av forbrukernes innbetalinger til elsertifikatordningen. Der er en pågående debatt om hvor mye kraftselskapene (strømselgerne) tar for sin jobb. Energitidsskriftet Europower Energi beskriver fordelingen slik: «Det er likevel grunn til å tro at strømsalgselskapene tjener svært godt på sertifikatene. En gjennomgang Europower Energi har gjort tidligere, viste at strømselgerne i 2017 satt igjen med to tredjedeler av det norske strømkunder betalte for selskapene. Senere har NVE gjort om på rapporteringen slik at det ikke lenger er mulig å regne på denne fordelingen. I grove tall er omtrent 80 TWh av det norske kraftforbruket sertifikatpliktig. For hvert øre strømsalgselskapene fakturerer ekstra for sertifikatene per kWh, innebærer en ekstrainntekt på 800 millioner kroner». https://www.europower-energi.no/forbruker/egentlig-pris-pa-sertifikater-0-38-ore-kwh/2-1-753392

Blant andre Småkraftforeningen har reagert og beskriver det slik i en høringsuttalelse om ordningen: https://www.smakraftforeninga.no/2019/04/08/datostopp-elsert-2030-saerlig-ille-for-smakraften/

Disse store pengene som strømselgerne forsyner seg av som betaling for deres pålagte rolle i elsertifikatordningen, er en del av det norske husstander betaler inn til elsertifikatordningen for å fremme utbygging av fornybar energi. Alle kostnader som forbrukerne betaler må tas med i regnskapet for ordningens formål som er å fremme utbygging av fornybar energi

Vannkraften har fått mange sertifikater hittil. Det er fordi elsertifikatene ble gitt med tilbakevirkende virkning for vannkraft – den såkalte Overgangsordningen. Overgangsordningen ble utvidet i 2015 til å gjelde vannkraftanlegg påbegynt etter 1/1-2004. Slik fikk en rekke vannkraftverk som alt var bygd elsertifikater. Derfor gjorde vannkraften et svært stort hopp i tildelte elsertifikater da ordningen ble utvidet i 2015. På det tidspunkt ble det nesten ikke bygd vindkraft. Dette er godt dokumentert blant annet i NVEs statusrapporter over utbygd kraft og elsertifikater «Ny kraft» og Kvartalsrapportene for elsertifikatene.

Fra og med 2018 blir det satt i drift svært mye vindkraft – ca 14 TWh eller mer innen 2021 når det blir slutt på tildeling av elsertifikater. NORWEAs oversikt viser en dobling i produsert vindkraft fra elsertifikatene over bare ett år fra 2020 til 2021 (fra 7 til 14 TWh). Disse nye vindkraftverkene vil få mange elsertifikater. Selv om verdien for utbygger per elsertifikat blir lavere så blir der veldig mange sertifikater å betale. Disse skal norske strømkunder betale elsertifikatavgift for frem til 2035 – og den inkluderer strømselgernes andel. Pengene for selve sertifikatene vil, for øvrig, i de fleste tilfeller gå rett i lomma på de utenlandske investorene som har kjøpt opp nesten alle vindkraftverkene som kommer inn under elsertifikatordningen.

Tallet 3,23 milliarder som NORWEA oppgir antyder for det første med sine to desimaler en nøyaktighet som er umulig gitt at det er en prognose for de neste 15 årene. Det største problemet er imidlertid at man legger til grunn en regneteknisk tilnærming som medfører at man slipper å ta hensyn til hva forbrukerne faktisk har betalt for å få frem denne vindkraften. Naturfilmkanalen har tidligere spurt NVE om å beregne hvor mye elsertifikatene vil koste forbrukerne. NVE har svart at de ikke gjør fremskrivninger av elsertifikatkostnaden. Hvordan kan NVE ha godkjent tall fra NORWEA, slik Faktisk.no hevder, uten å ha gjort sine egne beregninger?

Vi ber derfor Faktisk.no om å fremlegge de uttalelser og tall de har fått av NVE i denne saken.

Vi ber også Faktisk.no om å fremlegge et estimat over hvor mye de mener norske strømkunder totalt skal betale for elsertifikatene gjennom sin strømregning frem til 2035.

Naturfilmkanalen ber Faktisk.no om å gå inn og utdype og korrigere deres villedende fremstilling om hvor mye forbrukerne har betalt for elsertifikatene.

 

Nettleie

Faktisk.no sier: «Ifølge Naturfilmkanalen vil vindkraftutbyggingen koste norske forbrukere 34 milliarder i økt nettleie mellom 2015 og 2035»

Dette er ikke en påstand i filmen! Tallet 34 milliarder forekommer overhodet ikke i filmen. Tallet 34 milliarder er hentet fra det samme midlere scenarioet som er nevnt under tittelen «Elsertifikater» ovenfor.

Naturfilmkanalen har estimert 25 milliarder som et minimumsestimat for hva nytt kraftnett koster strømkundene. Vi har kontrollregnet dette tallet imot nettleien og finner at 25 milliarder tilsvarer en gjennomsnittlig økning i nettleien på 1,8 øre i 20 år for husholdninger, jordbruk og tjenester (70 TWh årsforbruk). Det er sannsynlig at vindkraften, som produserer tilsvarende 1/3 av tiden, og trenger overdimensjonert nett bygd for den dagen det blåser for fullt i hele landet, bidrar til en betydelig større økning av nettleien enn det. Vindkraften bygges i tillegg i stor grad på steder hvor det er lite vannkraft som på øyene ute langs kysten, og hvor nettet ikke er dimensjonert for å ta imot de store mengdene kraft som produseres når det blåser for fullt. Det krever kostbart nytt kraftnett som er dimensjonert for disse store kraftmengdene – mye mer enn forbruket i lokalsamfunnene langs kysten tilsier. Noen skal betale for dette og det har så langt, i de fleste tilfeller, ikke vært vindkraftselskapene.

Naturkanalen ber Faktisk.no om å revidere denne delen av deres artikkel i følge det vi har opplyst om ovenfor

 

Kraftnett på Fosen

Faktisk.no sier: «Påstanden om at Fosen-linjen er en skjult subsidie til vindkraften er med andre ord klart feilaktig, siden vindkraften er ment å gjøre kabelen lønnsom, ikke omvendt»

Kostnadene for kraftnett til vindkraftutbygging, i dette tilfellet sentralnett, må behandles økonomisk ut fra den forutsetning at når bygging av en kraftlinje er utløst av vindkraftutbygging, så er det vindkraften som driver utbyggingen. Kostnadene må derfor tilskrives vindkraften og nettkostnaden blir dermed en subsidie, eller støtte, til vindkraften.

Investeringene i Fosen forbindelsen beløper seg ifølge Statnett til ca. 5,5 milliarder totalt for hele forbindelsen. Statnett har hele tiden vert krystallklare på at denne 420 kV forbindelsen ikke ville blitt bygd uten at Statkraft bandt seg til å ta en investeringsbeslutning for Fosen utbyggingen av vindkraft. Denne nettforbindelsen er derfor uten tvil utløst av vindkraftutbyggingen.

Utbygging av sentralnett finansieres over nettleien til norske strømbrukere. Derfor representerer denne utbyggingen en subsidie til vindkraften som er betalt av norske strømbrukere over nettleien.

Michael Hoel som er samfunnsøkonom ved Universitetet i Oslo, er enig med oss i prinsippet om at når staten / strømbrukerne finansierer nettutbygging som utelukkende er til bruk for vindkraftutbygging så må det karakteriseres som en subsidie. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det er en skjult subsidie så har ikke myndighetene fremstilt denne nettutbyggingen for befolkningen som en subsidie til kraftnæringen. Vi har derfor konkludert med at dette er en skjult subsidie. I den forbindelse minner vi om definisjonen av subsidier i Store Norske leksikon som omtaler skjult subsidiering: «Subsidier er overføringer som er knyttet til næringsvirksomhet. Det kan være ensidige eller vederlagsfrie ytelser…Betegnelsen subsidier brukes mest om åpne subsidier, som bevilges over offentlige budsjetter. Det finnes også skjult subsidiering, som for eksempel kan bestå i at bedrifter får billige lån med lave renter eller produksjonsfaktorer, som for eksempel elektrisk energi til lave priser»

Naturfilmkanalen ber Faktisk.no om å revidere eller fjerne deres feilaktige og villedende fremstilling om subsidier til kraftnett utløst av vindkraftbygging

Kraftnett i øst-Finnmark

Faktisk.no sier at: «At Balsfjord-Skaidi-kabelen vil legge til rette for en «voldsom utbygging av vindkraft» i Finnmark, slik Naturfilmkanalen hevder, er dessuten klart i strid med vurderingen i konsesjonsvedtaket»

Naturfilmkanalen har ikke uttalt seg om «Balsfjord-Skaidi kabelen» som forøvrig er en kraftlinje i luftspenn og en del av sentralnettet – ryggraden i norsk kraftnett. Det er imidlertid ikke tvil om at denne linjen også vil legge til rette for mer utbygging av vindkraft i Finnmark – selv om det kanskje ikke var hovedhensikten med denne kraftlinjen.

Naturfilmkanalen har uttalt seg om kraftlinjene i øst-Finnmark: Skaidi – Adamselv, Adamselv – Varangerbotn – og om forsterkninger av forbindelsen til Finland. Skaidi – Hammerfest er også del av nettplanen i øst Finnmark, men har foreløpig mindre med vindkraft å gjøre.

Adamselv – Varangerbotn og forbindelsen til Finland er helt eller delvis grunngitt med vindkraft (1000 -1600 millioner kroner). Der er heller ikke tvil om at ledningen Skaidi – Adamselv vil bli svært viktig for å tilrettelegge for vindkraft i øst-Finnmark selv om den ikke i utgangspunktet er grunngitt med fremføring av vindkraft. Uten denne ledningen og Balsfjord-Skaidi forbindelsen ville all ny vindkraft bli tilnærmet innelåst i Finnmark. Derfor har vi sagt at utbyggingen av kraftnett i øst-Finnmark «i stor grad er grunngitt med utbygging av vindkraft og vil legge til rette for en voldsom utbygging av vindkraft».

https://www.statnett.no/vare-prosjekter/region-nord/skaidi-varangerbotn/

I Faktisk.no sin artikkel lages det et nummer av at kraftlinjen Skaidi – Varangerbotn ikke er søkt om konsesjon for ennå. Naturfilmkanalen har overhodet ikke hevdet at det er søkt om konsesjon for denne kraftlinjen. Vi har sagt følgende i filmen: «I 2019 vedtok Statnett å utvide sentralnettet østover i Finnmark til nærmere 4 milliarder kroner. Disse investeringene er i stor grad grunngitt med utbygging av vindkraft og vil legge til rette for en voldsom utbygging av vindkraft i øst-Finnmark»

Som fremgår av Statnetts artikkel ovenfor er linjen fra Skaidi til Varangerbotn vedtatt å bygges, slik Naturfilmkanalen har sagt, og den vil bli konsesjonssøkt. Faktisk.no sin argumentasjon i forbindelse med denne linjen er stråmannsargumentasjon hvor man argumenterer mot en påstand (at det ikke er søkt konsesjon) som man har tilegnet sin motstander uten at den er tilfelle.

Når det gjelder spørsmålet om kraftlinjene i øst-Finnmark vil legge til rette for en voldsom utbygging av vindkraft fins det ingen grunn til å tvile på det – annet enn om man absolutt ikke skulle forstå hvor avhengig vindkraftutbygging er av kraftlinjer. Kartet nedenfor, som vi har delt med Faktisk.no, viser alle vindkraftprosjektene som ligger og venter på nytt kraftnett eller er i utvikling.

Vindprosjekter i midt og øst-Finnmark. Grønt er bygde vindkraftverk, gult er meldte vindkraftverk hvor flere av dem har ligget hos NVE i mange år i påvente av nytt kraftnett (med andre ord har noen vindutbyggere gått inn og satt sitt «bumerke» på disse områdene i påvente av nytt kraftnett). De lilla prosjektene er nye vindprosjekt under utvikling i dag som nettverket i Motvind har identifisert. Der kan være adskillig flere som Motvind ikke vet om ennå.

Ovenstående kart over kraftnett og vindkraftprosjekt i forskjellig stadium i utvikling viser klart at noen ser for seg en voldsom bonanza av vindkraftutbygging i Finnmark. Det er noe Statnett også er klar over slik sitatet nedenfor fra en av deres rapporter om kraftsituasjonen i Finnmark viser (Nett i nord Plan for nettutvikling i Finnmark):

«Kraftnettet i Øst-Finnmark har mye mindre kapasitet og større sårbarhet enn nettet i Vest» … «Øst-Finnmark har blant verdens beste vindressurser. Tre vindparker er bygget ut: Kjøllefjord 39 MW, Hamnefjell 50 MW og Raggovidda 45 MW. Ytterligere 50 MW er under bygging på Raggovidda. Om et par år vil derfor området ha 184 MW vindkraft, som vil produsere i størrelsesorden 750 GWh. Utover dette har NVE hittil gitt konsesjon til 175 MW vindkraft. Statnett søkte i mars 2018 om dispensasjon fra tilknytningsplikten for denne vindkraften, begrunnet i høye kostnader i forhold til nytten»

Statnett har altså ikke ønsket å bygge denne forbindelsen på grunn av lav nytteverdi, men nå har noen «trukket i trådene» og satt fart i sakene. Forbindelsen øst til Varangerbotn er vedtatt, og skal nå søkes konsesjon om.

Naturfilmkanalen ber Faktisk.no om å revidere eller fjerne deres feilaktige og villedende fremstilling om hva Naturfilmkanalen har hevdet om utbygging av kraftnett i øst-Finnmark

Flaskehalsinntekter

Faktisk.no sier: «Ifølge disse tallene har kablene samlet bidratt med en reduksjon av nettleien på over 3,17 milliarder kroner i perioden 2006-2019»

Naturfilmkanalen har ikke gitt noen tall om flaskehalsinntekter i filmen. Det er derfor misvisende av Faktisk.no å fremstille denne saken som at der er feil i filmen når det gjelder flaskehalsinntekter.

Flaskehalsinntekter er penger staten tjener på å handle kraft på prisdifferanser med det europeiske kraftmarkedet. Inntekter på 3,17 milliarder kan høres mye ut om man ikke regner på hva det faktisk innebærer av sparte kostnader for en husholdning. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at nettoforbruket av kraft i Norge perioden 2006 – 2019 var 1667 TWh = 1 667 000 000 000 kilowattimer. Deler vi 3,17 milliarder på dette tallet får vi et gjennomsnittlig bidrag til redusert nettleie på 0,19 øre per kilowattime (KWh). Gjennomsnittsforbruket for en norsk husholdning er 20 000 KWh. Det blir altså 38 kroner redusert nettleie per år for en normal husholdning. Kraftkrevende industri betaler mindre nettleie enn husholdninger, jordbruk og tjenesteytende næring. Disse tre gruppene til sammen forbrukte 930 TWh netto i perioden. Regner vi på scenariet at hele flaskehalsinntektene bare går til dem, så sparer en husholdning 68 kroner i året.

NVE oppgir hva gjennomsnittsnettleien er per år. https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/nettjenester/nettleie/nettleiestatistikk/

Her står det at omregnet til øre per KWh er nettleien i dag 61,39 øre per KWh når avgifter er inkludert. Det betyr at en gjennomsnittlig husstand betaler 12 300 kroner i året i nettleie. Sett i forhold til det mener vi at en årlig besparelse et sted mellom 38 og 68 kroner er ubetydelig.

Det er også verd å merke seg at etter som det blir bygd flere kabler, vil strømprisen i Norge justere seg nærmere det høyere utenlandske markedet. Nå kommer det snart to nye utenlandskabler – en til England og en til Tyskland. Det vil medføre at prisdifferansen blir mindre og at flaskehalsinntektene som tjenes ved å spille på prisdifferansen også kan bli betydelig mindre fremover.

Balansekraft

Faktisk.no sier: «Men det stemmer ikke at balansekraften som da leveres av vannkraftverkene er helt gratis for vindkraftverkene»

Store norske leksikon definerer balansekraft slik https://snl.no/balansekraft:

«Balansekraft, hurtig tilgjengelig effektkapasitet for å utjevne avvik som kan oppstå mellom kraftproduksjon og forbruk, se også regulerkraft. Ved forbruksendringer må denne utjevningen skje nærmest momentant så det ikke oppstår uregelmessigheter i elnettet i form av spennings- eller frekvensavvik» … «Dertil er det i de senere årene faset inn ny kraftproduksjon basert på til dels uforutsigbare energikilder, som solenergi og vindenergi. Både forbruk og produksjon vil da, i løpet av et døgn, gjennomgå store forandringer som ikke kan planlegges på forhånd. Dette skaper en uforutsigbarhet i produksjonssystemet og et behov for raskt tilgjengelig reserveeffekt. … I det norske elnettet løses dette relativt enkelt ved å utnytte de egenskapene som er innebygd i vannkraftverk. Et vannkraftverk kan raskt både redusere og øke produksjonen, og nødvendig reservekapasitet kan uten store merkostnader legges inn i kraftverkene. I andre land, hvor produksjonssystemet er dominert av varmekraft, må det iverksettes egne tiltak for å sørge for nødvendig balansekraft.»

I Norge dominerer vannkraften med mer enn 95 %. Uten denne kontinuerlige balanserende tilgjengeligheten fra vannkraften, har vindkraft liten eller ingen verdi.

Figuren viser hvordan vindkraftproduksjonen varierte gjennom året i 2018. Det ville ikke vært særlig behagelig å leve i et land hvor man bare hadde vindkraft! Når vi snakker om balansekraft mener vi verdien av at det norske vannkraftsystemet står klart til å balansere disse periodene hvor vindkraften ikke produserer.

Det er to forskjellige sider ved vannkraftens rolle i markedet. Faktisk.no snakker om hvordan kraftmarkedet fungerer ved at alle som produserer kraft må jevnlig melde inn hvor mye kraft de forventer å produsere i neste tidsintervall. Dersom de produserer mindre enn de har sagt må de betale en annen kraftprodusent, normalt et vannkraftverk, for å produsere differansen. Dersom de produserer mer kan de få lavere kraftpris. Vi snakker altså om hvordan et marked fungerer i møte med en ustabil kraftkilde. Professor Korpås beskrivelse av denne prosessen virker korrekt.

Naturfilmkanalen snakker om en systemtjeneste. Det vil si at det er et kraftsystem på plass, vannkraften med sine store vannmagasiner, som hele tiden ligger i bunnen og «står på pinne» for vindkraften til å levere en støttefunksjon ved å fylle på med kraft når det ikke blåser eller vinden plutselig løyer. Det er ikke noen selvfølge at vi har et slikt fleksibelt og pålitelig system i bunnen.

I Tyskland må balansekraften være tilgjengelig 24/7. Det koster store penger (og store klimautslipp) å kjøre kull- og gasskraftverkene på lavbluss (hotmodus) i beredskap for vindkraften. Denne balansetjenesten har derfor en høy verdi som noen må betale for i disse landene. Det er denne beredskapstjenesten som vindkraftverkene får gratis i Norge. Det er den samme tjenesten som internasjonale investorer nå har oppdaget at de får gratis av naive nordmenn. Det er en av grunnene til at de nå flokker seg til Norge for å kjøpe vindkraftverk som produserer ferdig regulert vindkraft på billigsalg til stor fortjeneste. Det er denne sammenhengen sivilingeniør i kraftforsyning, Torvald Sande, forklarer i filmen.

Subsidiefunksjonen gjelder altså det at hele produksjonssystemet ligger der i bunnen og er gratis til tjeneste 24/7. Det gjelder ikke de kilowattimene som i blant må kjøpes for å dekke et underskudd i forhåndsestimert produksjon av vindkraft.

Når det gjelder subsidieelementet siterer Faktisk.no professor Magnus Korpås ved NTNU slik:

«Det er overhodet ingen subsidier knyttet til det. Den ubalansen må de selv dekke inn gjennom sine strømavtaler og dekke inn ekstrakostnaden ved å kjøpe i regulerkraftmarkedet, sier han til Faktisk.no»

Det virker her som om professor Korpås har misforstått hva vi beskriver eller ikke har forstått hvor stor verdi det ligger i å ha et solid og pålitelig vannkraftsystem tilgjengelig 24/7 til å balansere ustabil kraftproduksjon fra vind. Hele vannkraftsystemet vårt fungerer som et «foredlingssystem» for ustabil vindkraft. Det er denne foredlingen som har en stor verdi som vindkraften får gratis.

Det burde være innlysende at dette stabile vannkraftsystemet vi har i Norge har en stor verdi i seg selv og at det representerer en verditjeneste som vindkraftselskapene og deres utenlandske eiere burde betale for på lik linje med i andre land. Denne gratistjenesten vannkraften leverer representerer en stor tapt fortjeneste til fellesskapet i Norge.

Bak denne saken om balansekraft, også når det gjelder bruken av kraftnettet, ligger det en tenkning og en måte å se på disse verdiene som er ganske naiv sett fra et økonomisk perspektiv. Tanken vi stadig møter er at siden kraftnettet ligger der og er finansiert av norske strømbrukere, så er det hele til gratis bruk for enhver som ønsker det. Men ville Telenor la Telia bruke sitt mobilnett gratis bare fordi det alt er bygd og ligger der? Det samme synet råder også med hensyn på vannkraften som ligger der i bunnen, også i stor grad finansiert av norske forbrukere gjennom kommunale og fylkeskommunale kraftselskaper. Vi har støtt på denne holdningen flere ganger i vårt arbeid med filmen «Økonomibløffen» og finner den både besynderlig og irrasjonell.

Naturfilmkanalen ber Faktisk.no om å revidere eller fjerne sin feilaktige og villedende fremstilling om hva Naturfilmkanalen har sagt om balansekraft

Faktisk.no sier at Naturfilmkanalen ikke har svart på spørsmål fra dem

Her kan det være greit å fortelle hvordan «faktasjekken» foregikk: Den 2. juni i år ble vi kontaktet av en kar fra Faktisk.no som fortalte at filmen hadde skapt stor oppmerksomhet. De hadde blitt kontaktet av flere med forespørsel om å lage en «faktasjekk» som omhandler dokumentarfilmen «Økonomibløffen». Vi mottok en liste med fire påstander som de ville sjekke:

-Den totale vindkraft-kostnaden for samfunnet er enorm og ligger mellom 60 og 100 milliarder kroner.

-NVE har holdt tilbake opplysninger til politikerne og det norske folk om hvor stort    potensialet for oppgradering av de gamle vannkraftverkene er.

-Norske husholdninger skal betale for el-sertifikatene helt frem til 2035.

-Norske kraftforbrukene betaler gjennom nettleien flere milliarder kroner pr år for at  overskuddskraften skal transporteres og selges til utlandet

Vi syntes det var hyggelig å bli «faktasjekket» og brukte mye tid på et fyldig svar på seks sider til deres spørsmål. To uker senere mottok vi en liste med nye spørsmål – runde to. Det tar tid å lage et fyldig svarskriv på et så komplisert og omfattende tema. Vi ønsket å forstå hva problemstillingene var før vi svarte. Naturfilmkanalen ba da Faktisk.no om å få tilsendt en oversikt over hva de mente var feil i dokumentaren slik at vi kunne svare på det. Det fikk vi ikke.

På søndag morgen, 21. juni, fant vi en mail hvor Faktisk.no sier de skal publisere. De tilbyr oss å komme med tilsvar innen mandag kl. 15.00 – en arbeidsdag. De lister opp en rekke problemer de mener hefter ved filmen. Dette er første gang vi får høre om hva de mener er galt med dokumentarfilmen. Vi ber om å få utsatt fristen på tilsvar for å gi et godt og tilfredsstillende svar på Faktisk.no sine påstander. Fristen ble utsatt til kl. 8.30 dagen etter.

Vedlagt i mailen fra Faktisk.no ligger to komplekse regneark. Det ene viste seg å være laget av NORWEA og er uten dokumentasjon på hva det viser, så man må gjette seg frem. Det andre er fra Statnett og viser tall for flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelsene. Disse inntektene var beregnet med en metode som gir høyere inntekter enn tall tidligere oppgitt av statsråd Freiberg i OED. Faktisk.no har senere korrigert tallet sitt.

Vi rekker ikke å analysere og forstå regnearkene. Vi rekker akkurat, innen tidsfristen, å skrive hastige svar på punktene Faktisk.no mener er feilaktig og/eller misvisende i dokumentaren «Økonomibløffen». I tilsvaret svarer vi på de fleste spørsmålene fra den andre spørsmålsrunden. Vi ønsker også å svare på de få gjenværende spørsmålene som ikke er direkte omhandlet i punktene som Faktisk.no ønsker å publisere, men det er ikke tid til å få gjort det.

Vi blir svært overrasket når vi leser Faktisk.no sin lange artikkel på nett. Den kan på ingen måte karakteriseres som en «faktasjekk» men er et angrep på Naturfilmkanalens dokumentarfilm (Økonomibløffen). Artikkelen har den tabloide overskriften «Viral vindkraftvideo er full av feil».

Hovedkonklusjonen i filmen er at kostnader fra nettutbygging, elsertifikater og økt strømpris vil medføre at vindkraftutbyggingen koster norske strømkunder mellom 60 og 100 milliarder over en tidsperiode på 20 år. Disse tallene, som var filmens viktigste poeng, har ikke Faktisk.no uttalt seg om. De har heller ikke i sin egen tolkning tatt hensyn til den informasjonen vi gir i vårt tilsvar.

De beregninger vi har gjort av kostnader for strømforbrukerne, er på makronivå med brede utfallsrom. Det er en nødvendighet fordi man må basere seg på fremskrivninger 15 år frem i tid og fordi eksisterende tallmateriale på beregninger av totalkostnadene er begrenset. Dersom Faktisk.no skal bevise at vi tar feil må de bevise at kostnadene faller utenfor disse utfallsrommene. Faktisk.no har ikke etterprøvd disse beregningene og bevist at vårt tall for minimumskostnader er under 60 milliarder.

Vi konkluderer med at det meste av Faktisk.no sin egenproduserte tekst er tendensiøs journalistikk full av misforståelser, feil og villedende informasjon, publisert under en klikkfremmende tittel som indikerer en sikkerhet som på ingen måte matcher innholdet. Vi sitter tilbake med en følelse av uhygge over at en norsk institusjon som har fått som mandat og formål å være vokter og målestokk for fakta og sannhet i media kan opptre på denne måten, og med slik mangelfull metodikk.

Om Faktisk.no sin bruk av kilder og metode

En av organisasjonene Faktisk.no støtter seg på er vindkraftens interesseorganisasjon NORWEA. Det er en organisasjon som skal fremme vindkraftutbygging i Norge og det er et habilitetsproblem for Faktisk.no om de skulle bruke denne organisasjonen som sannhetsvitne i sin sak.

Statnett har investert kraftig i utbygging av kraftnett for fremføring av overskuddskraft som skal eksporteres til utlandet. Denne kraften vil i hovedsak komme fra vindkraft. Med den store motstanden som nå har oppstått, ligger det an til å bli bygd mye mindre vindkraft enn mange tidligere har sett for seg. Det er derfor grunn til å spørre om ikke Statnett har foretatt en stor overinvestering i nytt kraftnett som det ikke blir bruk for. Dersom svaret på dette spørsmålet er ja, er det en alvorlig sak som vil være politisk sensitiv. Faktisk.no burde ha søkt andre kilder og ha gått til uavhengige forskere også og spurt om hvilke faktorer som har uløst disse store investeringene i kraftnett.

For å gjøre en god journalistisk jobb er det en stor fordel å ha god innsikt i vindkraft til å vurdere disse spørsmålene. Vår egen erfaring er at det kreves en god del innsikt og kunnskap for å kunne vurdere den ene påstanden opp mot den andre i møtet med disse problemstillingene.

God journalistikk krever at man som et minimum stiller kontrollspørsmål hos uavhengige kilder.

Konklusjon, viktige innsikter og spørsmål

Vi mener at Faktisk.no sine journalister har utført et slett journalistisk arbeid i denne saken.

Vi ser en klar trend i Faktisk.no sin argumentasjon i retning av å bagatellisere og snakke ned og bort alle de økonomiske problemområdene Naturfilmkanalen tar opp. Det er derfor nødvendig å stille spørsmål ved deres metode og evne til kildekritikk i denne artikkelen.

Tanken om at en gruppe journalister med høy integritet skal kunne utføre en oppgave for å redusere mengden feilinformasjon i samfunnet, kan se god ut på papiret. Dessverre viser historien at når en liten gruppe mennesker får stor frihet og makt til å utøve kontroll, uten å selv å bli kontrollert, så går det altfor ofte galt. Det oppstår en slags fartsblindhet. Denne virkningen blir ikke mindre når man samtidig må jobbe under stort tidspress. Vår erfaring med Faktisk.no tyder på at det er på tide for styret og eierne å se på hvordan institusjonen fungerer.

Vår konklusjon om Faktisk.no støttes også av denne forskerens kronikk i Aftenposten nylig: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1nmvWQ/hva-skal-vi-med-faktiskno-kjersti-thorbjoernsrud

Vi sitter tilbake med en rekke spørsmål i denne saken:

  • Dersom Faktisk.no sitt motiv for å lage denne artikkelen var å få frem fakta har de mislykkes. Hvordan kunne de feile så grovt?
  • Har Faktisk.no blitt et rettersted hvor personer som våger å utfordre makthaverne i samfunnet ved å presentere nye perspektiver på konfliktfylte saker som makthaverne ikke liker, skal henges ut og deres vurderinger feilerklæres?
  • Faktisk.no har fått bredt mandat av sine eiere til å være sannhetens voktere. Med det følger et stort ansvar for å være ryddige, redelige og etiske. Hvorfor oppleves da en «faktasjekk» av Faktisk.no som et angrep fra en blodtørstig tabloidavis?

Forslag til videre oppfølging av spørsmålet om hva de egentlige kostnadene for vindkraften er og blir

Vi har tatt for oss bare en del av kostnadsbildet i denne saken og beregnet et utfallsrom for det. Vi foreslår at en av våre forbrukerorganisasjoner tar fatt i denne saken og foretar en studie hvor en gruppe tallknusere fra et uavhengig forskningsmiljø beregner totalkostnadene. Disse må få i oppdrag å se på alle sider ved hvilke kostnader som utløses av vindkraften både for forbrukerne og for samfunnet, både direkte, indirekte og eksterne – og selvfølgelig også inntekter. Man må også vurdere de reelle kostnadene fra åpne og skjulte støtteordninger til vindkraften.

Vi mener at samfunnet fortjener en åpen debatt om hva de totale reelle kostnadene fra vindkraften egentlig er. Det er derfor viktig at presse og andre media bidrar til å holde fokuset på dette spørsmålet slik at ikke debatten spores av eller stilner.

Naturfilmkanalen fremsetter følgende krav til Faktisk.no:

  • Faktisk.no må oppdatere sin artikkel ifølge de endringer vi har anvist ovenfor
  • I lys av den oversikten vi har gitt ovenfor er tittelen på denne artikkelen både feil og misvisende. Vi mener at Faktisk.no ikke har påvist feil i Naturfilmkanalens film Økonomibløffen. Faktisk.no må derfor endre den tendensiøse og sensasjonspregede overskriften på denne artikkelen.
  • Vi forventer en offentlig unnskyldning fra de i Faktisk.no som står bak denne feilaktige saken
  • Vi forventer at styret og ledelsen i Faktisk.no i lys av våre kommentarer i dette skrivet vurderer om institusjonen i denne saken har levd opp til sitt formål.
    1. Har Faktisk.no sine uttalelser i denne saken bidratt til å få frem fakta og opplyse befolkningen?
    2. Var det riktig av Faktisk.no å presse oss til å svare med så kort tidsfrist? Hva ønsket Faktisk.no å oppnå med det?

Vedlegg 1

Faktorer som vil drive vårt kostnadsestimat oppover, men som ikke er tatt med i beregningene fordi det var vanskelig for oss å beregne, eller av andre grunner, inkluderer:

  • Vindkraftverkene betaler bare en minimal innmatingsavgift på 1,2 øre per KWh for både nytt sentralnett og bruk av det eksisterende forbrukerfinansierte nettet – de burde betale mye mer for bruk av det eksisterende nettet som norske strømbrukere har finansiert. Dette ville ha redusert nettleien for norske strømkunder og utgjør i realiteten et tap for norske strømkunder. Dette tapet er ikke tatt med. Vindbransjen får altså bruke vårt forbrukerfinansierte nett til å transportere strøm, som vi ikke har bruk for, til utlandet. Det var ikke del av intensjonen bak bygging og finansieringen av det norske kraftnettet at det skulle kunne brukes slik av privatøkonomiske interesser. Vindbransjen er gratispassasjerer. Dersom vindkraftverkene skulle betalt en nettleie på for eksempel 5 øre per KWh for de 14 TWh de forventes å prousere under elsertifikatordningen ville det medført en inntekt på 14 millarder over 20 år. Disse inntektene ville ha bidratt til å redusere den høye nettleien for alminnelige norske strømkunder.
  • Vi har ikke tatt med nettkostnader og investeringer for frekvensstabilisering av ustabiliteten i nettets frekvens som de store mengdene variabel vindkraft vi nå skal produsere fremover vil forårsake.

Dette er ikke en fullstendig liste over kostnader vindkraften medfører og som ikke er blitt beregnet og fremlagt for folket.

I tillegg kommer en rekke eksterne og indirekte kostnader som næring og private blir påført av vindkraften. Disse er heller ikke regnet inn

  • Verditapet for norske innbyggere av den naturen som forbrukes
  • Redusert eiendomsverdi for naboer til vindkraftverkene. Vi har sett eksempler på prisfall på minst 45 % for boliger nær vindkraftverkene.
  • Tapte inntekter som resultat av svekket reiseliv grunnet vindkraftverkene visuelle og naturødeleggende påvirkning
  • Vannkraftverkenes kostnader for å oppgradere turbiner og utstyr for å håndtere og takle den økte variasjonen i effekt som vindkraftverkene medfører

Vårt kostnadsestimat må derfor betraktes som konservativt. Vi mener at det er rimelig å sette et utfallsrom for kostnadene på 60 til 100 milliarder for norske strømkunder. Det reelle tallet vil være svært vanskelig å beregne og kan til og med være enda høyere enn 100 milliarder.

Forfattet av:

Sveinulf Vågene, fagansvarlig for vindkraftøkonomi i filmen

Magne Helge Sleire

The last comment and 25 other comment(s) need to be approved.
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *