Naturen i Amazonas brennes, og naturen i Norge sprenges

Engasjementet som vi nå ser over store deler av verden i forbindelse med at Amazonas brenner er et uttrykk for hvordan mediene styrer. Ikke at Amazonas står i brann. Dette gjelder både sosiale medier og de store mediehusene. Amazonas har stått i brann i mange år! Nå får det plutselig oppmerksomhet. Hvorfor?
I mange år har utbyggingen av vindkraft medført enorme ødeleggelser av norsk kyst- og fjellnatur. Nå står plutselig miljøorganisasjoner, politikere og pressen opp mot utbygging av vindkraftindustrien. Hvorfor skjer dette nå?

Tellenes vindpark, Rogaland

Foto: Sveinulf Vågene

Norske medier og de fleste miljøorganisasjoner, som Den Norske Turistforeningen og Naturvernforbundet, har nasjonalt og med noen få unntak lokalt vært fraværende i debatten mot vindkraft i norsk natur. Men i den siste tiden har de begynt å engasjere seg, selv om vindkraftutbyggingen har vært et stort problem for naturen i Norge i mange år.

Hvor har de vært?

Det er viktige likhetstrekk mellom de store brannene i Amazonas og naturødeleggelsene som skjer i norsk natur på grunn av den storstilte utbyggingen av vindturbiner. Plutselig blir sakene populære for de store mediene og naturorganisasjonene.

DETTE BEGYNTE IKKE MED BOLSONARO

I mediene får den nye presidenten all skyld for både brannene og for at det nå virker fritt frem for å ødelegge brasiliansk Amazonas. Det er en overdrivelse og er rett og slett ikke riktig – for brannene i Amazonas er slett ikke av ny dato.

At den ferske presidenten i Brasil, Jair Messias Bolsonaro – til tross for mellomnavnet-  er en trussel for arbeidet med å bevare naturen i Brasil er hevet over enhver tvil. Men å legge hele skylden for disse brannene på ham er historieløst. Da glemmer vi hva som har skjedd de siste årene i store deler av Amazonas.

TAUST I 2010- TAUST I 2016

De påsatte brannene i Amazonas er en årlig hendelse. Omfanget varierer i forhold til hvor tørt det er, temperatur og vindhastighet. I 2010 var brannene like intense som nå, og i 2016 var det over 72 000 branner i brasiliansk Amazonas. Hvor var pressen da?

Da brannene herjet som verst for tre år siden, var det så godt som ingen nyhetsreportasjer om saken. Heller ikke politikerne var interessert. Hvor var Audun Lysbakken og SV da, som nå mener at dette er en internasjonal krise og at FN må på banen?

I 2016 var jeg selv i Brasil for å produsere dokumentarfilmen «Trær vokser ikke på penger». Jeg fikk virkelig se hva som er i ferd med å skje med de store regnskogene i Amazonas. Brannene er faktisk ikke den største trusselen mot Brasils unike naturmangfold.

OLJEMILLIARDER

Mens Norge og den norske regjeringen har solet seg i glansen, og med jevne mellomrom de siste årene fortalt hvordan Norge har reddet Amazonas-regnskogen, er sannheten at nedgangen i avskogingen i Brasil kom før Norge ga sine oljemilliarder i 2008. De siste års økningen i avskoging har i hovedsak med landbrukspolitikk å gjøre. Oljemilliardene fra Norge har liten innvirkning verken på nedgangen eller oppgangen av skogbrann og skogshogst i Amazonas.

NÅTIDENS OG FREMTIDENS TRUSLER

De virkelige store truslene mot regnskogen er økt produksjon av storfekjøtt og soya, utstrakt ulovlig tømmerhogst, bygging av nye veier og planlegging av jernbane inn i hjertet av Amazonas, og etablering av vannveier for båttrafikk til å frakte ut soya og andre produkter.

En voldsom trussel er byggingen av store damanlegg for å produsere fornybar energi. Det foreligger faktisk planer om å neddemme to-tredjedeler av brasiliansk Amazonas! Sett i dette perspektivet, spiller det  mindre rolle om det brenner i Amazonas. Den enorme damutbyggingen har ikke mediene tatt opp, eller fått med seg.

NORSK HYDRO ØDELEGGER REGNSKOG

I tillegg øker gruvedriften og utvinning av gull i elvene i Amazonas. Norge er en av hovedaktørene innen gruvedrift her. Norsk Hydro har fått tillatelse til å avskoge over 20 000 hektar regnskog i staten Para for å utvinne bauxitt for å produsere aliminium.

MILJØVERNMINISTEREN FEILINFORMERER

Svært ofte kommer det feilinformasjon fra norske politikere og fra norsk presse. Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen sa i Dagsnytt 18 på fredag (23.08.19) at de andre landene rundt Amazonas gjør en svært god jobb med å redusere avskogingen. Han viste blant annet til at det er gode resultater i Guyana.

Dette stemmer simpelthen ikke. Elvestuen har åpenbart glemt – og nyhetsmediene er dessverre uvitende om- at andre land i Amazonas som Bolivia, Peru, Guyana, Surinam og Fransk Guyana har hatt en mye større økning i branner i 2019 enn Brasil. Den største økningen fra i gjort er faktisk Guyana, som har opplevd en økning på hele 145%. Til sammenligning er Brasils økning på 82%.

Hvorfor snakker ikke Miljøvernminister Elvestuen og mediene om disse landene som har mye større økning i brannene enn Brasil? Han er taus om det fordi dette er en politisk sak for ham og mediene. I disse landene har man ikke noen Bolsonaro å legge skylden på. Det handler altså ikke bare om at det brenner i Amazonas.

NYHETSMEDIENE MÅ TA ANSVAR

Mediene, naturvernorganisasjoner og politikerne har et stort ansvar i alle viktige miljøsaker. Dessverre blir ikke dette ansvaret tatt tilstrekkelig på alvor. Det er helt andre ting enn saken i seg selv som styrer når og hvordan mediene tar opp viktige miljøsaker.

Både brannene i Amazonas og utbygging av vindturbiner i norsk natur er to gode eksempler på det. Dessverre er det ikke saken i seg selv som er viktig. Riktig tidspunkt for å maksimere seere eller klikk, eller for å tjene mest mulig penger på en sak er ofte viktigere enn selve saken.

Det samme skjer også hos mange miljøorganisasjoner og politikere. Et hederlig unntak er Kurt Oddekalv, Miljøvernforbundet og La Naturen Leve. I altfor mange år har de kjempet en ensom kamp mot den enorme ødeleggelsen av norsk natur som skjer på grunn av vindkraftutbyggingen.

Nå kommer både pressen og de andre miljøorganisasjonene heldigvis etter. La oss håpe at det tjener saken- og ikke bare gir økte seertall, flere klikk og økte inntekter.

The last comment and 1 other comment(s) need to be approved.
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *